Sann historie: Jeg giftet meg og fikk en baby av feil grunner

Jessicas * liv virker normalt, men ingen vet at den 36 år gamle redaktøren er elendig - fast med en mann hun angrer på, og en sønn som hun føler fortjener bedre. Dessverre kan hun ikke se en vei ut av situasjonen

Foto: 123rf

eso bli kvitt dusør

Alle gjør feil, men hva om disse feilene viste seg å være hendelser du aldri vil kunne gå bort fra? Slik føler jeg meg for bestemte avgjørelser jeg tok da jeg var i slutten av 20-årene. Jeg giftet meg av feil grunner, og fikk senere en baby i håp om at foreldre skulle redde det knuste ekteskapet mitt. Lite visste jeg at disse valgene ville snudd verden opp ned og la meg føle meg som et følelsesmessig vrak.



Ekteskap - min største feil

Foto: 123rf

Jeg giftet meg med en mann som jeg trodde var min beste venn. Andy * og jeg møttes på universitetet, og vi datet av og på i flere år. Da jeg var 27 bestemte vi oss for å date utelukkende. På den tiden var han 31 år gammel, og jeg skjønte at han endelig var klar til å forplikte seg til en kvinne. Han hadde hatt hele 20-årene til å spille på banen, så slik jeg så det, var han i 'riktig' alder for å slå seg til ro. Da han fortalte meg at han bare ville være sammen med meg, tok jeg ordet for det.

Foto: 123rf

Ikke lenge etter at vi ble forlovet, fant jeg ut at Andy fremdeles var i kontakt med noen få ekskjærester. Hver gang jeg tok opp saken til ham, beskyldte han meg for å være sjalu og besittende og truer med å bryte forlovelsen vår. Redd for å miste ham, rygget jeg av. Jeg likte heller ikke måten han så på andre kvinner når vi gikk ut, men når jeg påpekte det for ham, ville han fortelle meg at jeg forestilte meg ting og kalte meg gal. Noen ganger utfordret han meg til å forlate ham hvis han ikke stolte på ham nok. Jeg rykket alltid tilbake i et forsøk på å holde freden.

Når jeg ser tilbake på nå, vet jeg ikke hvorfor jeg gikk med på å gifte meg med Andy. Jeg antar at jeg var redd for å bli ‘igjen på hyllen’. Jeg var redd for å møte den fremtidige partnerløse og alene. Jeg antok også at Andy ville endre seg etter at han ble min mann. ‘Kanskje han blir en bedre mann, kanskje han slutter å kommunisere med eksene sine når vi knytter knuten’, husker jeg at jeg fortalte meg selv. Jeg kunne ikke vært mer feil. Etter at vi giftet oss ble Andys oppførsel forverret. Han begynte å drikke mer og var alltid ute og festet med kollegene. Jeg mistenker at han også utro mot meg, men jeg kunne ikke bevise det. Jeg tilbrakte de fleste nettene alene, for redd for å spørre mannen min hvorfor vi ikke kunne få ekteskapet til å fungere. Jeg la bare opp den dårlige oppførselen hans, og tenkte at det sannsynligvis var min feil for å forvente for mye og for å være altfor følsom.

Så kom en baby

Foto: 123rf

Jeg bestemte meg for at det å få en baby kunne hjelpe Andy til å endre hans uansvarlige måter, så da jeg oppdaget at jeg ventet, omtrent to år inn i ekteskapet, ble jeg begeistret. Andy var også fornøyd, men jeg tror han også følte seg overveldet over ideen om å være pappa. I kort tid - i løpet av svangerskapet og i noen måneder etter at sønnen vår ble født - var livet lykkelig. Andy og jeg kranglet langt mindre, han kuttet ned på drikking og festing, og jeg trodde faktisk at det var håp for oss.

melkekostnad i 1930

Dessverre, da sønnen min var seks måneder gammel, vendte livet tilbake til de forferdelige og ensomme tidlige dagene i ekteskapet vårt. Andy var ikke bare overarbeidet, han var også under mye økonomisk stress. Han begynte å drikke uansvarlig igjen, og noen ganger kom jeg til og med over tekstmeldinger på telefonen hans fra eksene og tilfeldige kvinner - selv om tekstene ikke var et bevis på at han var utro, var de fremdeles av den salige typen, og de reiste mistanke. Det var vanskelig for meg å snakke med Andy om dette; hver gang jeg prøvde, ignorerte han meg eller ba meg tenke på min egen virksomhet. Jeg kunne ikke engang få ham til å gå til parrådgivning - han spottet hver gang jeg foreslo det og fortalte meg at hvis noen trengte rådgivning, var det jeg.

Foto: 123rf

Jeg elsket sønnen min, men hver dag følte jeg meg skyldig for å ha ført ham til verden. Han var så uskyldig, og det var Andy og jeg som kjempet med hverandre hele tiden foran ham. Jeg kan ikke telle antall ganger sønnen min har sett meg gråte. Så snart han kunne snakke, spurte han meg hvor faren hans var, eller hvorfor faren alltid var sint. Det brøt hjertet mitt å høre slike spørsmål komme fra munnen hans. I ettertid tror jeg ikke jeg var klar til å bli mor.

Var det ikke for sønnen min, tror jeg at jeg hadde pakket sekkene mine og forlatt Andy for lenge siden. Dessverre var jeg som frilansredaktør som jobbet hjemmefra økonomisk avhengig av mannen min. Jeg vurderte å gå tilbake til jobb etter at sønnen vår ble født, men Andy nektet å ansette en hushjelper eller plassere sønnen vår i barnehage.

Finner ikke en vei ut

Foto: 123rf

Sønnen min er nå fem år gammel. Han er gammel nok til å fortelle at mamma og pappa ikke kommer overens, at mamma alltid er trist og gråter, og at pappa alltid er sint og roper. Jeg føler at jeg har ødelagt barndommen hans. Nylig fortalte Andy meg at hvis jeg noen gang skulle skille seg fra ham, ville han ikke støtte meg økonomisk.

Mens jeg angrer på at jeg giftet meg med Andy, tror jeg at jeg angrer på å ha en baby enda mer. Jeg trodde ærlig talt at å få et barn ville bringe mannen min og meg nærmere hverandre, men i stedet kjørte det oss lenger fra hverandre og førte frem det verste i oss. Og nå må min stakkars sønn lide fordi hvis det. Selv om sønnen min tilbringer kvalitetstid med faren sin, er de ikke veldig nærme, og noen ganger gir sønnen skylden på meg når Andy er i dårlig humør. Han vil si: 'Mamma gjør pappa så sint'. Det er veldig vondt å høre det.

Jeg har gitt meg til det at ting sannsynligvis ikke vil bli bedre - det er ikke slik at jeg kan begynne fra bunnen av med sønnen min, og hvis jeg forlater Andy, vil det sannsynligvis ikke vare i flere år til. Jeg lider av angst og depresjon, men kan ikke fortelle noen om det. Jeg føler meg også verdiløs, hjelpeløs og alene. Jeg tror jeg er en dårlig mor. Jeg ser en rådgiver akkurat nå for å hjelpe til med disse problemene, men jeg vet ikke hvor mange økter som skal til for å se noen positive resultater. Jeg skulle ønske jeg kunne gå tilbake i tid og angre alle feilene mine; kanskje livet ville vært annerledes nå, og jeg ville vært lykkeligere. Men akkurat nå har jeg laget sengen min, så jeg antar at jeg må ligge i den.

* Navnene er endret